En ny rapport skal hjelpe forvaltere med å regulere ferdsel i verneområder. Foto: Tore Høyland

Økt aktivitet i verneområder skaper slitasje

Sykling og ridning på stier hvor det er bratt og vått, skaper større slitasje i terrenget enn på andre stier. Det viser en ny rapport som skal hjelpe forvaltere med å regulere den økende ferdselen i verneområder.

Ny rapport om sykling og ridning i terreng

Ny rapport: "Effekt av sykling og ridning på vegetasjon langs stier".

Feltstudie utført av Norsk Institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

NINA registrerte slitasje langs stier som ble brukt til sykling og ridning i skog og fjell.

Mye bruk og fuktige strekninger gir stor slitasje.

Stier i bratt terreng er mer utsatt for slitasje enn stier i flatt terreng.

Det er den samlede ferdselen som er avgjørende for slitasje på vegetasjonen langs stiene.  

Les rapporten her.

Myndighetene ønsker å legge til rette for at flest mulig skal få glede av å ferdes i naturen. Samtidig kan ferdsel gi uønskede effekter på naturen. Sykling i utmark og ridning er blant aktivitetene som har økt eller endret seg i bruksomfang og intensitet de senere år.

Mer sykling

–Verneområdene er populære utfartsmål som kan gi store naturopplevelser, og det er en del av formålet at verneområdene skal være tilgjengelig for friluftsliv, sier seksjonsleder Olav Nord-Varhaug i Miljødirektoratet. Samtidig kan ferdsel være skadelig for dyre- og plantelivet i områdene.

–Sykling og ridning er ferdselsformer som har økt i omfang de siste årene. Det har spesielt vært debatt om hvorvidt sykling i verneområder skader naturverdiene, sier Nord-Varhaug.

Fram til nylig har det kun vært lov å sykle på bestemte traseer i verneområder. Forrige uke ble Stortingsmelding 18 "Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet" vedtatt i Stortinget. Den slår fast at det skal åpnes opp for sykling på eksisterende veier, stier og kjørespor i nasjonalparkene og landskapsvernområdene. Det skal altså åpnes opp for sykling i områder der det tidligere ikke har vært lov. 

Ny kunnskap

Nasjonalpark- og verneområdestyrene vil fortsatt ha mulighet til å regulere slik ferdsel i nærmere angitte områder av hensyn til naturverdiene. I forkant av behandlingen av friluftslivmeldingen, har derfor Miljødirektoratet anmodet styrene om å starte arbeidet med å vurdere hvor det er nødvendig å regulere sykling og ridning.

Samtidig har direktoratet gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å gjennomføre en studie på omfanget av slitasje fra sykling og ridning på vegetasjon. Studien er et  kunnskapsgrunnlag som forvalterne av verneområder kan bruke i vurderingen av hvilke områder som skal skjermes for denne type ferdsel. Den viser hvor slitasjeutfordringene er størst og hvor man eventuelt bør legge om stien, forsterke underlaget eller gjøre andre tiltak.

Vått og bratt

Studien undersøker mengde ferdsel sammen med to kjente medvirkende faktorer til slitasje: terrengets fuktighet og helling.

– Objektiv og etterprøvbar kunnskap på dette området har manglet for norske forhold. Tidligere kunnskap om temaet har hovedsakelig basert seg på utenlandske undersøkelser, sier seksjonslederen.

Det er i all hovedsak mengden ferdsel som påvirker stibredde og dybde, ifølge studien. Stier som blir mye brukt til sykling og ridning viser større tegn til slitasje enn stier som er lite brukt. Fuktighet er den viktigste medvirkende faktoren til slitasjeskader, og fører til vesentlig bredere og dypere stier. Tørre partier på stiene viser lite slitasjeskader, selv ved mye bruk.

Bratt terreng forsterker også slitasje, men i mindre grad enn fuktighet. Terrengets helling påvirker ikke stibredde i stor grad, men stier i bratt terreng er dypere.

Studien har ikke undersøkt den isolerte effekten av sykling eller riding, så den gir ikke informasjon om hvorvidt sykling og ridning gir mer stislitasje enn ferdsel til fots. Men studien beskriver effekten av samlet belastning, og under hvilke forhold slitasje lettest forekommer. 

Relaterte lenker

KONTAKT

seniorrådgiver Line-Kristin Larsen
Nasjonalparkseksjonen
Telefon 976 43 455

Tema