Det antas at kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke er den største kilden til utslipp av siloksaner. I 2013 ble forbruket av siloksaner i importert kosmetikk anslått til 465 tonn. I all hovedsak var dette D5, som vi finner mest av i innsjøene som overvåkes. Foto: iStock.

Et skritt nærmere EU-forbud

Siloksaner brukes i store mengder i blant annet sjampo og såpe. Nye målinger bekrefter høye nivåer av disse miljøgiftene i fisk i norske innsjøer. Overvåkningsdata fra Norge har vært viktige bidrag til at EU er et langt skritt nærmere forbud. 

Om «Miljøgifter i store innsjøer»

Miljødirektoratets innsjøprogram omfattet tidligere bare Mjøsa. Fra 2013 ble overvåkningen utvidet med to nye innsjøer: Randsfjorden og Femunden, med henholdsvis moderat og ubetydelig påvirkning av menneskelig aktivitet.

I 2014 ble også Vansjø og Tyrifjorden inkludert. Programmet varer til 2016.

Overvåkningen og utarbeidelse av rapport utføres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Last ned årets rapport
Mer om store innsjøer-programmet

Norske overvåkningsdata har lagt grunnlag for et forslag om et begrenset EU-forbud mot noen siloksaner i personlig hygieneprodukter. Forslaget er nå til sluttbehandling i EU-kommisjonen.

Les også: Sjampogift kan bli forbudt i EU
Les mer om siloksaner på Miljøstatus

Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er mye brukt, blant annet i produksjon av personlig pleie-, hygiene- og rengjøringsprodukter. Produkter som såpe, deodoranter og sminke som skilles ut via avløpsvannet, antas å være den største kilden til utslipp.

Hoper seg opp

Det er fortsatt begrenset informasjon om siloksanene og hva som skjer når de havner i miljøet, men noen av dem har svært betenkelige egenskaper. De brytes svært langsomt ned i miljøet, og som årets undersøkelse bekrefter: Noen hoper seg opp i næringskjedene.

Overvåkningsprogrammet «Miljøgifter i store innsjøer», som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomfører på oppdrag av Miljødirektoratet, har over flere år målt høye nivåer av siloksaner i fisk. I årets undersøkelse er nivåene noe lavere enn tidligere, men de er fortsatt høye.

– Det er bekymringsfullt at disse stoffene spres til uberørte områder og hopes opp i fisk. Samtidig er det oppmuntrende at vårt arbeid i EU gir resultater, og at vi nå nærmer oss et forbud mot disse stoffene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har påvist siloksaner i mange ulike arter fra Oslofjorden til Arktis. I 2014 ble urovekkende høye siloksan-nivåer målt i luft på Svalbard.

Les også: Sminkegift på avveier

Andre funn

Årets innsjørapport bekrefter også tidligere funn av såkalte perfluorerte forbindelser (PFAS) både i fisk fra innsjøer med høy befolkningstetthet og i mer uberørte innsjøer som Femunden.

Årsaken til at de kan ha havnet der er at forbindelsene er flyktige og binder seg lett til partikler i luften. De transporteres også med nedbør og følger avrenningen fra skogområdene rundt.

I de andre innsjøene er lokale utslipp fra industri og renseanlegg sannsynlige kilder, i tillegg til lufttransport og avrenning.

Les mer om PFOS, PFOA og andre perfluorerte forbindelser på Miljøstatus

Kvikksølv fortsatt et problem

Mens de klassiske organiske miljøgiftene er på vikende front, holder kvikksølvnivåene seg høye i flere av innlandssjøene som er med i undersøkelsen.

De høyeste nivåene ble målt i enkelte storørreter fra Randsfjorden. Også mjøsfisken har høye kvikksølvnivåer.

Mattilsynets anbefalte kostholdsråd for ferskvannsfisk bør derfor følges. I ørret overstiger nivåene EUs og Norges omsetningsgrense når fisken er større enn 50 cm.

Les Mattilsynets kostholdsråd på ferskvannsfisk og kvikksølv

Det er beregnet at mer enn halvparten av kvikksølvet i luft stammer fra gammel forurensning som er frigjort fra jord, vann og sedimenter.

Det kan være en forklaring på at kvikksølvnivåene holder seg, til tross for strenge reguleringer og reduserte utslipp innenlands og i EU. Nyere forskning viser at klimaendringer også kan påvirke kvikksølvnivåene i naturen.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Eli Vike
seksjon for biocider og kjemikaliedeklarering
telefon: 407 22 705

sjefingeniør Eirik Hovland Steindal
seksjon for biocider og kjemikaliedeklarering
telefon: 402 37 190

Tema