Slåtteeng i Storila, Leksvik i Nord-Trøndelag, Foto: Sissel Rübberdt, Miljødirektoratet

Stor interesse for slåttemarker

Rundt om i landet er det stor interesse for å ta vare på artsrike slåttemarker og holde de i hevd.  Gjennom arbeidet med handlingsplan for slåttemark i regi av Miljødirektoratet blir nå over 600 av de mest verdifulle slåtteengene skjøttet på tradisjonelt vis.

Slåttemarker er utvalgt naturtype

I 2011 fikk slåttemarker status i Naturmangfoldloven som utvalgt naturtype. Det innebærer at myndighetene må ta særlig hensyn til naturtypen i spørsmål om det skal gis tillatelse til utbygging, ulike inngrep eller aktiviteter som kan påvirke slåttemarka.

24 % av alle truede arter finnes her, (rødlistede) dvs omlag 565 arter, hovedsakelig innenfor artsgruppene biller, sopper, karplanter, sommerfugler og veps.

Slåttemarker finnes over hele landet, fra fjord- til fjellområder og er en viktig del av vår naturarv og kulturhistorie.

For at slåttemarka skal bli mangfoldig og rik på arter, må den slås og skjøttes over generasjoner, uten bruk av kunstgjødsel. Flere hundre års tradisjonell slått har bidratt til å skape de unike økosystemene og samspillet mellom alle artene som lever her.

Med moderniseringen av landbruket og endra arealbruk er de gamle slåttemarkene mange steder gått ut av bruk, og i dag er slåtteeng en trua naturtype.

Fra 2009 har Miljødirektoratet jobbet med slåttemark gjennom en egen handlingsplan for denne naturtypen. Første handlingsplanperiode ble avsluttet i 2015, og en ny fase i arbeidet startes når handlingsplanen revideres i år. 

Brosjyre fra Miljødirektoratet Slå et slag for slåttemarka 

Miljøstatus

Miljødirektoratet opplever at det er stor interesse rundt om i landet for å ta vare på slåtteenger og drive skjøtsel på tradisjonelt vis. De senere årene har det blitt gitt om lag 12. 5 millioner kroner i året i tilskudd til restaurering og skjøtsel av slåttemarker gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper. 

Miljødirektoratet samarbeider med flere aktører om å drive skjøtsel og formidle kunnskap om hvor viktig det er å ta vare på denne utvalgte naturtypen og har nylig etablert et faglig samarbeid med Slottet om skjøtsel av blomsterenger og slåttemarker og formidling til publikum.

Vandring i Slottsparkens blomsterenger

Torsdag 23. juni inviteres publikum til å være med på vandring i Slottsparkens blomstereng, der Slottsgartner Ane Senstad Guldahl og forsker ved Norsk Institutt for bioøkonomi og nasjonal koordinator for handlingsplan for slåttemark, Ellen Svalheim leder vandringen. Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro vil fortelle om myndighetenes arbeid med å ta vare på slåtteengene.

-        Det er svært hyggelig at Slottet engasjerer seg i å etablere blomsterenger og i den sammenheng inviterer publikum til å lære mer også om slåtteenger. Blomsterengene i Slottsparken bidrar til å skape et større biologisk mangfold, og blomstene gir mat til pollinerende insekter, sier Hambro.     

-        Slike blomsterenger er ikke det samme som den trua naturtypen slåtteeng, men de representerer blomsterrike arealer, og folk i byen får da også en mulighet til å oppleve arter som tilhører den åpne enga, og lære mer om de tradisjonelle slåtteengene våre, sier Hambro. 

Å skape og ta vare på nettverk av blomsterrike arealer i landskapet, både i byen og på landsbygda er viktig for at vi skal opprettholde mangfoldet av arter i deres naturlige leveområder. Disse områdene er spesielt viktige matfat for de pollinerende insektene.

Truet naturtype- rikt innhold

Gjennom de siste 100 årene har 90 % av slåttemarkene forsvunnet i Norge. Det skyldes endret produksjon i landbruket og gjengroing.   Det er kartlagt at vi har mer enn 1500 verdifulle slåttemarker i hele landet.

Så mange som 50 ulike plantearter kan ha sitt levested på en kvadratmeter slåttemark. Plantene er både mat for pollinerende insekter, og godt vinterfôr til husdyrene våre. I tillegg finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin- og krydderplantene i slåtteengene.

Deltagere på et kurs i skjøtsel av slåttemark, fra Ryghsetra i Nedre Eiker, Buskerud. Foto: Sissel Rübberdt, Miljødirektoratet

Blomsterenger er viktige supplement

I arbeidet med å sørge for nok leveområder til pollinerende insekter er blomsterenger i byer og på landsbygda viktige supplement til de opprinnelige slåttemarkene. Også vanlige hager med nektarrike blomster og vegkanter fungerer som matstasjoner for humler, bier, blomsterfluer, sommerfugler og andre insekter. 

 – Jo flere slike nettverk av blomsterrike arealer vi får, jo flere stoppesteder får insektene på veien mellom sine matstasjoner, sier Hambro. 

Kontakt

seniorrådgiver Dordi Kjersti Mogstad
naturarvseksjonen
telefon 930 43 010

Tema