Vulkanen Barðarbunga på Island hadde utbrudd høsten 2014. Foto: Peter Hartree (cc-by-sa-2.0)

Vulkanutslipp ga surere sjøer på Vestlandet

Etter lengre tid med stadig mindre forsuring av norske innsjøer, viser resultater fra overvåkingen i 2014 et lite tilbakeslag for den gode utviklingen. Mye tyder på at hovedårsaken er et vulkanutbrudd på Island.

Sur nedbør

En rekke tiltak er gjennomført for å redusere utslippene av gasser som gir sur nedbør, både i Norge og i Europa.

Dette har ført til at problemet har avtatt betydelig. Likevel er fortsatt store områder i Sør-Norge utsatt for og skadet av sur nedbør.

Les mer på Miljøstatus

På oppdrag fra Miljødirektoratet overvåker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 78 forsuringsfølsomme innsjøer fra hele landet hvert år for å se på effekter av sur nedbør.

Lav pH

Nå foreligger resultatene fra 2014, og de viser at den gjennomsnittlige pH-verdien i sjøene er den laveste som er målt siden 2008.

Last ned rapporten her

Samtidig er innholdet av svovelforbindelsen sulfat det høyeste siden 2009. Sur nedbør fører også til at vannet får økt innhold av labilt aluminium, som er en form for aluminium som er giftig for fisk. Innholdet av labilt aluminium er det høyeste som er målt siden 2009.

På Vestlandet er trolig hovedårsaken til tilbakeslaget i vannkjemi nedfall av svovel fra den islandske vulkanen Barðarbunga, som hadde utbrudd høsten 2014.

På Sørlandet kan meteorologiske forhold ha hatt en betydning, siden det var store nedbørsmengder i februar og oktober. Mye nedbør gir stor avrenning fra overflaten, slik at organiske syrer i toppjorda vaskes ut og havner i bekker og innsjøer.

– Når påvirkningen fra sur nedbør nå er på et mye lavere nivå enn tidligere, kan andre faktorer som klimavariasjoner og vulkanutbrudd i større grad styre utviklingen i vannkjemien, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Reduserte utslipp

Utslippene av svovel i Europa har blitt sterkt redusert siden 1980-tallet. Dette har ført til en markert forbedring i vannkjemien i forsuringsfølsomme norske innsjøer. Likevel regnes fortsatt forsuring som en av de største negative påvirkningsfaktorene for ferskvann i Norge.

Med bedre vannkjemi har forsuringsfølsomme organismer begynt å vende tilbake i områder som før var sterkt forsuret. Aure har for eksempel økte tettheter i flere innsjøer som ikke er behandlet med kalking. Tilbakefallet i vannkjemi i 2014 kan bremse den positive utviklingen for disse organismene.

– Vi forventer at tilbakeslaget i vannkjemien er ganske midlertidig. Men reetableringen av forsuringsfølsomme organismer i områder som har vært for sure de siste tiårene kan være satt noe tilbake, sier Hambro.

Håp om ytterligere forbedring

Reduksjonen i utslipp av forsurende stoffer har skjedd som følge av krav i Gøteborg-protokollen.

I 2012 ble protokollen reforhandlet, og det er satt nye utslippskrav som skal innfris innen 2020.

Dette gir håp om at utslippene av forsurende stoffer vil bli ytterligere redusert, selv om reduksjonene vil være langt mindre enn de som ble gjennomført på 90-tallet.

Usikkert om effekt i kalkede vassdrag

En rekke vassdrag på Sørlandet og Vestlandet kalkes for å motvirke effekten av sur nedbør. Kalkingen her styres i stor grad av vannmengden.

Ettersom vi ikke har resultater fra overvåking i disse vassdragene ennå er det for tidlig å si noe sikkert om tilbakeslaget har påvirket biologi og behovet for kalking i disse vassdragene.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Steinar Sandøy, seksjon for vannforvaltning
telefon: 920 42 714

Tema