Stillehavsøsters kan danne hele rev og ødelegge badestrender og hindre ferdsel, som her på øya Langeoog i Tyskland. Foto:Alexandra Markert

Handlingsplan mot stillehavsøsters

Stillehavsøstersen sprer seg langs store deler av kysten.  Den er en uønsket fremmed art som kan true lokale arter, påvirke økosystemer og ødelegge badestrender. Miljødirektoratet presenterer en handlingsplan for å redusere trusselen. 

Stillehavsøsters

I løpet av ti år har stillehavsøstersen spredt seg i store deler av Sør-Norge, og i fjor sommer ble den observert i Møre- og Romsdal.

Den er naturlig hjemmehørende i Stillehavet og japanske farvann, men har kommet til Europa som oppdrettsart.

I Europa har den spredt seg fra Vadehavet og nordover via Danmark og Sverige til Norskekysten. Bestandene i Norge kommer sannsynligvis fra eget hjemlig oppdrett av arten og spredning fra sør.

Arten står på Artsdatabankens svarteliste i kategori svært høy risiko. Det betyr at den kan gjøre stor skade ved at den fortrenger både blåskjellbanker og vår egen flatøsters

Les mer på Miljøstatus

– Stillehavsøsters er blitt så etablert at vi ikke har mulighet til å utrydde den helt. Det er likevel flere tiltak vi kan gjøre for å forebygge at den sprer seg videre til nye områder der vi absolutt ikke ønsker den, som verneområder og verdifulle bade- og rekreasjonsområder, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Treffsikre tiltak

Selv om vi allerede har en del kunnskap om utbredelse av arten, er det behov for mer  kartlegging av hvor problemene med stillehavsøsters er størst  og hvilke områder i strandsonen som det er aller viktigst å beskytte mot spredning av arten.

Les handlingsplanen her

Vi vil ta i bruk beregningsmodeller som anslår hvor stillehavsøsters vil spre seg i årene framover.

Les også: Eksplosiv økning av stillehavsøsters

– Dette vil gi oss kunnskap slik at vi kan sette i gang treffsikre tiltak både for å forhindre konsekvenser av stillehavsøstersen og å effektivisere ressursbruken, sier Hambro. 

Samarbeid med frivillige

Handlingsplanen legger også opp til å sette i gang pilotprosjekter der vi tester effekten av ulike tiltak lokalt, som plukking og avfallsbehandling. Dette kan organiseres som et samarbeid mellom lokal forvaltning og frivillige.

I planen har vi ikke foreslått kommersiell høsting som tiltak, men det vil kunne bli aktuelt dersom det viser seg egnet til å bidra til å nå målene i planen. 

Statens naturoppsyn (SNO) er allerede i gang med et pilotprosjekt som studerer effektene av plukking av stillehavsøsters har i Ytre-Hvaler nasjonalpark.

– Å bekjempe stillehavsøsters vil kreve innsats fra mange. Å skape lokalt engasjement og mobilisere befolkningen til å delta i arbeidet, vil også kunne være nyttig, sier Hambro. 

Varmere hav øker spredningen

Global oppvarming som gir varmere kystvann, bidrar sterkt til at stillehavsøstersen sprer seg raskt. Det er fare for at den vil etablere seg langs hele kysten til Lofoten.

Som partsland i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) har Norge forpliktet seg til å hindre tap av globalt naturmangfold innen 2020, og et av delmålene er direkte rettet mot å identifisere, kontrollere og eventuelt utrydde utvalgte skadelige fremmede arter. 

– Stillehavsøstersen kan invadere strandsonen hvis vi ikke gjør noe for å bekjempe den. Vi kan oppleve at naturen i strandområdene skifter helt karakter, og at naturlige arter blir fortrengt. Badestrender og deler av strandsonen kan komme til å bli utilgjengelige for vanlig ferdsel og bading, sier Hambro.

Mulig helserisiko å spise stillehavsøsters

Stillehavsøsters er klart en attraktiv matressurs, men det kan være en helserisiko forbundet med å spise arten. Mattilsynet anbefaler ikke folk spise stillehavsøsters fra fjæra med mindre de er plukket svært nært prøvestedene for blåskjellvarslet. Planen foreslår derfor ikke at bestanden kan reduseres ved at folk plukker østers for å spise og benytte den til matauk.

Relaterte lenker

Kontakt

Kari Holden,
seksjonsleder industri-og havavdeling
telefon 920 89 832

Tema