Frø fra raps brukes i produksjon av mat og dyrefôr. Foto: flickr.com/four4dots

Anbefaler forbud mot fire genmodifiserte planter

Miljødirektoratet anbefaler å forby import og bruk av en genmodifisert mais og tre genmodifiserte raps.

Fakta

  • Maisen MON863 har fått tilført et gen (Cry3Bb1) som gjør den resistent mot angrep av enkelte biller. Den har i tillegg fått tilført et gen som gir antibiotikaresistens. Dette genet har ingen funksjon for planten, men er et resultat av produksjonsmetoden.
  • Rapssortene Ms8, Rf3, Ms8Rf3 har fått tilført et gen (bar) som gjør den resistent mot plantevernmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium.
  • I tillegg har Ms8 fått tilført barnase-genet og Rf3 har fått tilført bastar-genet for å hindre selvpollinering. Disse tre rapsene brukes sammen i et hybridiseringssystem.
  • Genteknologiloven omfatter levende genmodifiserte organismer.

Klima- og miljødepartementet la i november i fjor fram en oversikt over genmodifiserte organismer (GMO) som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, og dermed er tillatt å omsette i Norge.

Departementet har bedt Miljødirektoratet om faglige tilrådinger av om det bør innføres forbud mot disse i Norge ut fra de særnorske vilkårene i genteknologiloven.

Vi har nå levert våre vurderinger av maissorten MON863 og rapssortene Ms8, Rf3, Ms8Rf3. Vår vurdering omhandler bruksområdene import, prosessering, mat og fôr.

GMO-ene har i forbindelse med godkjenningen i EU vært gjennom grundige helse- og miljørisikovurderinger. Norge kan likevel forby eller begrense omsetning av en GMO dersom den kan medføre risiko for helse eller miljø.

Norge kan også forby omsetning som anses å være i strid med lovens formål om å sikre at framstilling og bruk av GMO skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Omfattende vurderinger

Det er gjort en egen vurdering av helse- og miljørisiko i Norge i forbindelse med vår tilrådning til departementet. Vi har vurdert økologiske effekter og sosiale og økonomiske konsekvenser i dyrkingslandene som en del av bærekraftkriteriet.

Etiske og samfunnsmessige aspekter har også inngått i vår helhetlige vurdering under genteknologiloven.

Mulig spredning av antibiotikaresistens fra maisen MON863 og resistens mot plantevernmidler fra rapssortene Ms8, Rf3 og Ms8xRf8 kan medføre helse- eller miljørisiko. Vi anser at disse GMO-ene ikke er bærekraftige, samfunnsnyttige eller etisk forsvarlige. Basert på en helhetlig vurdering anbefaler Miljødirektoratet derfor at det i Norge, i motsetning til i EU, innføres et forbud mot disse GMOene.  

Mattilsynet har koordinerende ansvar for helserisikovurderinger under genteknologiloven og eget lovverk. Vi har mottatt helserisikovurderinger og anbefalinger fra Mattilsynet, som vi legger til grunn for våre vurderinger.

Vi mottar miljørisikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og uttalelser om alle fem kriteriene fra Bioteknologirådet. I tillegg har vi mottatt innspill fra andre interessenter under den offentlige høringen.

Problematisk antibiotikaresistens

Hovedgrunnen til at den insektresistente maisen MON863 anbefales forbudt i Norge, er innhold av et gen som gir antibiotikaresistens. Dette genet har ingen funksjon for planten, men er et resultat av produksjonsmetoden.

Selv om det er lite sannsynlig at import og bruk av MON863 vil medføre spredning av genet som gir resistens mot antibiotika, kan konsekvensene dersom det skjer være svært alvorlige.

Miljødirektoratets anbefaling er i tråd med Bioteknologirådets uttalelse om antibiotikaresistens. MT påpeker i sin vurdering at produkter basert på maislinjen MON863 vil være forbudt etter matloven på grunn av antibiotikaresistensgenet.

Spredning av genmodifisert raps

Rapssortene Ms8, Rf3, Ms8Rf3 inneholder et gen som gjør dem resistente mot plantevernmidler. Raps har et større potensial for å spre seg enn mais.Den kan også krysses med en rekke planter i norsk natur og i landbruket. Slik kan resistensgenet overføres til andre planter, og medføre en risiko for miljøet.

Ettersom eksponeringen og dermed spredningen er enda større i dyrkingslandene konkluderer vi også med at disse rapsene kan gi negative økologiske effekter i landene det er aktuelt å importere fra.

Rapsene gir etter vår vurdering ikke økonomiske eller sosiale fordeler som kan oppveie miljørisikoen og vi konkluderer derfor med at de kan ha negativ innvirkning på bærekraftig utvikling.

Da disse rapsene heller ikke ansees å være etisk eller samfunnsmessig forsvarlig, anbefaler vi at det innføres et norsk forbud mot disse. Dette er i tråd med Bioteknologirådets anbefaling.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Janne Øvrebø Bohnhorst
artsseksjonen
telefon: 932 62 722

Tema