Norge har gjort tidenes "helsesjekk" av vannet vårt, og har nylig rapportert resultatene til ESA. Foto: Line Fjellvær.

Godt vannmiljø kan bli bedre

Over halvparten av norske vassdrag og fjorder har godt vannmiljø, mens en tredel trenger «behandling» for å bli bedre. Det går fram av Norges rapport til ESA, etter tidenes mest omfattende helsesjekk av vannet vårt.

Det er et stort samarbeidsprosjekt som nå rapporterer status for en av våre viktigste felles ressurser: vannet. Flere offentlige etater og andre aktører har bidratt med data og kunnskap om vannforekomstene i Norge. Arbeidet følger av EUs vanndirektiv. 

Sikre rent vann

Helsesjekken er en viktig milepæl i arbeidet for et bedre vannmiljø. Den har fokus både på hvordan det står til med livet i vannet, og nivåer av miljøgifter. Målet er å sikre rent vann, og gode forhold for livet i vannet, i både ferskvann og kystvann.

– Aldri før har så mange bidratt med så mye kunnskap for å ta vare på vannet vårt. Resultatene gir en bedre oversikt over miljøtilstanden i vann enn vi noen gang har hatt. De er en kilde til å fortelle hvor vi kan gjøre en bedre jobb for å beskytte eller forbedre vannmiljøet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljøverndepartementet rapporterer gjennomføringen av vanndirektivet til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Resultatene av helsesjekken er en viktig milepæl i denne rapporteringen.

Mange påvirkninger

I alt er 85 prosent av knapt 29 000 vannforekomster karakterisert etter hvilken miljøtilstand de har. Over halvparten ender i kategoriene svært god eller god økologisk tilstand.

Utfordringene er størst der tettheten av mennesker er høyest. Det er også generelt i Sør-Norge at det er tettest mellom utfordringene.

I innsjøer og elver er vannkraftreguleringer, sur nedbør, avrenning fra jordbruk, forekomst av fremmede arter og utslipp fra spredte avløpsanlegg de påvirkningsfaktorene som er hyppigst registrert.

I kystvann er utslipp fra industri, avløp og diffuse kilder (blant annet avrenning fra jordbruk og tettsteder) de vanligste påvirkningene.

I grunnvann er de hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene diffuse kilder som avrenning (blant annet fra jordbruk og tettsteder), forurensing fra ulike kilder og avrenning fra gruvedrift.

Tabellen viser de ti hyppigst forekommende påvirkningene i overflatevann (vassdrag og kyst, ikke grunnvann). Antall vannforekomster der påvirkningen er registrert. Grad av påvirkning er angitt. Påvirkninger registrert som udefinert, ubetydelig eller liten er ikke med. Data fra Vann-nett (mai 2013). Illustrasjon: Miljødirektoratet.

Nettstedet Miljøstatus har et interaktivt kart som viser vannkvaliteten i Norge.

Trenger treffsikre diagnoser

Mange ulike sektorer har bidratt med kunnskap og innsikt fra sine respektive felt, slik at helsesjekken har blitt så bred som mulig. Arbeidet er i stor grad basert på faglige vurderinger som er gjort på bakgrunn av analyser av kunnskap om hva som påvirker vannmiljøet, samt overvåkingsdata der det finnes. Likevel er kunnskapsgrunnlaget tynt mange steder slik at vi trenger mer overvåking og undersøkelser.

– Forenklet kan vi si at vi nå har fått en oversikt over det vannet som har symptomer på at ikke alt er som det skal. Fremover blir det viktig å få på plass best mulig overvåking av tilstanden vannmiljøet, slik at beslutninger om miljøtiltak kan bygges på mer treffsikre diagnoser, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Helsesjekken er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å planlegge miljøtiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet.

 

Diagrammet viser tilstanden til overflatevann i Norge (vassdrag og kyst, ikke grunnvann). Her er bare vannforekomster som man har vurdert økologisk tilstand i tatt med. Av disse har 57 % svært god eller god tilstand. Data fra Vann-nett (mai 2013). Illustrasjon: Miljødirektoratet. Data fra Vann-nett (mai 2013).

 

Diagrammet viser tilstanden til overflatevann i Europa (vassdrag og kyst, ikke grunnvann). Her er bare vannforekomster som man har vurdert økologisk tilstand i tatt med. Data fra European Environment Agency (EEA). Illustrasjon: Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontakt

Øyvind Walsø
seksjonsleder
telefon: 909 55 027

Anders Iversen
seniorrådgiver
telefon: 920 45 758

Tema